REFERAT NETTVERKSMØTE FOR FAGSYKEPLEIERE

REFERAT NETTVERKSMØTE FOR FAGSYKEPLEIERE TORSDAG 2 JUNI 09.30 - 10.00

Velkommen til det 2. møtet for fagsjukepleiere ved Bjørg Ingunn Fjogstad. Presentasjonsrunde. Fagsjukepleiarar i stillingsprosent 20 til 100 %. Aktuelle områder som blir jobba med. Mange av fagsjukepleiarane jobba med felles fagområder:             

    

Akuttmanualer Simulering Samarbeid med operasjon, strukturert muntleg kommunikasjon ved overføring av pasient Pikkline/medline Kompetanseregistrering i gat Fast undervisning ein gong i månaden Medisinsk teknisk utstyr, undervisning og utsjekk Anestesisjukepleiarane underviser anestesilegane i akuttmedisinsk utstyr. Fellesmøte og felles undervisning med legane. Delar på å undervise Gat kompetanseregistrering Prioritere fagutvikling Pikkline, informasjon og undervisning ut til kommunane Simulering/øving- nyfødt, traume, sectio, vanskeleg luftveg barn, vanskeleg luftveg vaksne, teamtrening, tverrfaglege øvingar, AHLR Kompetanseregistrering personalportalen Simulering vanskeleg luftveg anestesisjukepleiar, anestesilege, ØNH-lege. Faste fagdagar Simulering sectio med fødeavdelinga Gode pasientforløp Trena der vi er med det vi har

              

10.00 – 11.00

Jobbar med prosedyrar Samarbeidsprosjekt med høgskulen, simuleringstrening Samhandling i team, samarbeidsprosjekt (ALNSF, LOS) ISBAR Dokumentasjon Dokumentasjon av kompetanse Ventilasjonsprotokoll, prosedyre på ventilering Postoperativt blokadar, epidural. Dekstor på MR Opplæringsplan Jobbe systematisk med utvikling av fag Smertelindring. Prosjekt. Etablert fagråd, leger og sjukepleiar. Kvalitetsindikator, Felles prosedyrer. Anestesisjukepleiarar med master viktig i arbeid med utvikling av fag Kurspakker til etterutdanning brukar anbefalingane til ALNSF Veilederutdanning for kontaktsjukepleiarar for å kvalitetsikre veiledning av studentar

Legemiddelhåndtering. Hvordan forholder vi oss i praksis til lovverk, forskrifter, rundskriv og prosedyrer? Ved: Anestesilege Jørgen Holmboe, Seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Sjå eigen presentasjon Per Engstrand

Forskrift for legemiddelhandtering er heimla i helsepersonellova og spesialisthelsetenestelova (forsvarlighet)  Forskrifter og rundskriv vert utarbeida/forbetra der det manglar fagmiljø eller der fagmiljø strides. Korleis passar forskrifta for anestesisjukepleiaren  Ordinert av lege på operasjonsskjema  Medikament gitt under anestesi der anestesimetode er ordinert av lege vert sett på som den ordinerte verksemda  Forskrifta er ikkje laga for å gjere det vanskeleg, men for å jobbe ansvarleg Anestesigjennomføring og ordinering av legemideel  Jobbar med retningslinjer for medikamenthandtering utan forutgåande ordinasjon.  Val av anestesimetode: Legens ansvar-navngitt lege  Anestesisjukepleiar må varsle anestesilege ved avvik frå 

forventa forløp. Muntleg ordinasjon kan i somme tilfelle erstatte skriftleg ordinasjon  Alle har eit sjølvstendig ansvar etter helsepersonellova.  Liste over medikament som anestesisjukepleiar kan gi  Kan administrere innen valgte anestesimetode.  UntaksbestemmelserObs ved deligasjonslister-kven har deligasjon, risikoområder er sengeposter som ikkje har den tette oppfølginga som anestesisjukepleiaren har  Er vi som anestesisjukepleiar automatisk kompetente til å få delegert ansvar for medikamenthandtering. Er ikkje automatisk kompetente. Kvar anestesisjukepleiar har eige ansvar. Avdelingsleiinga er ansvarleg for å ha kompetente sjukepleiarar  På operasjonsmelding skal det enkelte medikamentet som vert nytta i anestesien stå Fagdirektør sykehuset sørlandet-jobbar med felles fagprosedyrer for heile landet. Helsedirektoratet står som eigar, anestesisjukepleiarane utarbeider prosedyrane.

11.00 – 12:00

Standardisert fargemerking av etiketter til injeksjoner og infusjoner. Ved: Liv Ingunn Rykkje Dieseth, Ass avdelingssjef, A-hus Innlegg og diskusjon Korleis handtere medikament etter ordinasjon: Iso standar 26825. Korrekt og lik merking av medikament. Bakgrunn for lik merking er at det er ulik fargekode innan same sjukehus. Behov for opprydding. Den internasjonale standaren ikkje tilpassa den norske. klassifikasjon. Standar Noreg Sett ned ei gruppe med intensiv-og anestesisjukepleiar (LIS, ALNSF),farmasøyt, innkjøpsavdelinga og lege. Prosjektet leia av anestesiavdelinga Fargekoding, merka med generiske namn. Namn på pasient, signatur, dato, klokkeslett, dobbeltsjekk. Ulik størrelse på lappane tilpassa sprøytestørrelse , vel ein å bruke fargekoding er det viktig at ein bruker norsk standard. Standar og når det gjeld papir, type skrift, plassering av skrift osv. Eigenkontoll/dobbeltkontroll viktig Diskusjon for og i mot fargekodar, fleste såg på det som kvalitetsikring. Relevante motargument. Høyring på dette før ferien. Høyringssvar og

anbefaling vil avgjere korleis det blir. Dokumentasjon på kurve, ikkje nok å skrive kva ein har gitt t.d. av propofol, må dokumentere endringane i dose.

Diskusjon og erfaringsdeling

11.30 – 12.00 12.00 – 12.45 12.45 – 14:00

Lunsj SIM-trening i praksis med enkle midler. Hvordan? Ved: Christer Marx, Fagsykepleier Skien /Telemark med diskusjon og erfaringsdeling Starta haust-2014-simseter, henta inspirasjon frå blant anna Vestfold  Øving: Anestesi og operasjonssjukepleiarane.  Katastrofesnitt. Suksessfakorar: 



Bestemt seg for å få det til, øving nær avdelinga, fast tid, kort veg, realistisk og nyttig å øve, trygge rammer, seriøst opplegg, utfordrande og litt moro. Ledelsesforankring, miljø og motiverte deltakarar. Relevante og testa senario, instruktørar som vil. Viktig med kommunikasjonstrening. Prøver få gjennom flest mulig. Blir betre

 

Begynne i det små. Gjer det enkelt

 Avgrensa fokus i øvinga  Gode erfaringar med simulering Andre hadde og fast traumeøving, stans, sectio, vanskeleg intubasjon. Barn, nyfødt. Øving har medført forbetringar 

Øving inn i turnus

   

Simulering inn i undervisningstida Enkle øvingar Debriefing viktig Debriefing og kolegastøtte har for lite fokus i travel kvardag

 

Ulike erfaringar med dibriefing: 10 minutt før start på dagen Undervisningstida kan av og til nyttast til debriefing/kolegastøtte. Ynskjer få debriefing og kolegastøtte i strukturerte former



 

Nokre har felles møte med anestilegane, diskuterer gjennom vanskelege situasjonar. Kva kan vi gjere betre. Ope for anestesilegar og sjukepleiarar som vil. Anna: Fagsjukepleiar set opp undervsning saman med lege. Jobbar saman om undervisning



I ein anna avdeling har lege har og 20 %- stilling som fagutviklingslege. Set opp plan for undervsining saman. Ein anna avdeling har simuleringslege i 20 %. Fungerer godt.



Nokon har utpeika 2 personar som har ansvar for kollegastøtte. Dei har kurs. Debriefing i store grupper er ikkje alltid ynskjeleg. Andre har debriefing etter store hendingar, kollegastøtte i kvardagen, men uorganisert

14.00 – 14.30

Kaffe, frukt og benstrekk

14.30 – 16:00

Kort orientering om bl.a ny revidert Standard med mer Ved: Therese Finjarn, leder ALNSF Sjå eigen presentasjon Therese gjekk gjennom standaren. Nærmar seg sluttføring. Alnsf/Naf. 2, høyringsrude Viktige moment 

Standaren utsetter ikkje livreddande tiltak

Avvik frå standaren må dokumenterast Standaren skal vedtakast GF i september og i veke 43 på høstmøtet for legane  IFNA:norske anestesisykepleiar saman med med nokre andre land oppfyller standaren Sveits, Danmark, med fleire) Andre tema:  Ulike masterutdanning på dei ulike høgskulane.  ALNSF jobbe for å få eit felles opplegg i masterutdanningane  Nyansattprogram: fungerer godt  

Anestesisjukepleiarane må vere offensive for nye oppdrag  Legge blokadar?  Mobil anestesisjukepleiar (sepsis)  Oppgåveglidning-kor mage oppgåver er anestesisjukepleiaren fratatt og kor mange oppgåver har vi fått tilført? Diskusjon og innspel undervegs Referent Gro Hovland 16.00

Takk for godt møte! Neste møte: Torsdag 1.juni! Hold av dagen allerede nå!